Lappeteppe

For noen år siden kom jeg til å love at alle barna mine skulle få et lappeteppe til sin 25-årsdag.

I går kunne jeg endelig overrekke det aller siste teppet til flokkens yngste. Dog "overrekke" blir litt feil. Hun befinner seg i Danmark og måtte skrinlegge planene om bursdagsfeiring hos mamma pga. diverse korona-restriksjoner som gjorde en liten svipptur ganske så komplisert. Dermed har hun foreløpig bare sett bilder og en filmsnutt av gaven som hun har ventet på lenge.

At jeg er ferdig med også det fjerde teppet er nesten ikke til å tro. 
Etter at jeg begynte med art quilting, har jeg mistet all interessen for å sy tradisjonelle quilter. Ikke er jeg særlig flinkt til det heller. Å begynne på et slikt prosjekt satt langt inne, men jeg hadde jo ikke noe valg.

Siden quilte-iveren forsvant for en stund siden, hadde jeg en haug med (for meg) kompliserte, japanske blokker klare til å bli brukt. Blokkene heter Kirichigae (på engelsk: Changed Cut) og er fra den fantastiske boken på bildet til høyre.
Hva jeg egentlig skulle bruke disse blokkene til, husker jeg ikke, men nå var jeg jo bare såååå glad for at jeg hadde en slik skatt å bruke til nettopp dette teppet.

En annen ting som gjør meg sikker på at jeg har sydd mitt aller siste teppe, er at å sy noe så tungt var nesten for mye for nakken og skuldrene mine. Det verket i muskler og ledd mens jeg holdt på og det tok et par uker å bli bra igjen etter alle strabasene. 
Men nå er det altså gjort. Jeg er veldig klar over at jeg ikke har sydd noe quilte-mesterverk, men så var det heller aldri målet.
Det varmer uansett mamma-hjertet veldig å ha klart gi en slik gave til alle barna 💙💙💙💗

Her er de tre teppene jeg har sydd i 2012, 2015 og 2017:

Og her er teppet fra i år: