Som jeg har
fortalt tidligere, fikk jeg anledning til Ă„ fortelle om min Symaskinpoesi i Quiltemagasinet nr.2 i Ă„r.
Det var bÄde en Êre og en utfordring Ä fÄ en slik forespÞrsel, men siden jeg er glad i bÄde art quilting og skriving, tok jeg utfordringen pÄ strak arm.
Er du ikke kjent med Quiltemagasinet, kan jeg fortelle at bladet er fullt av flotte mÞnstre og artikler for quiltere og egentlig alle syinteresserte. Opplaget er pÄ 7000, sÄ det var unektelig stas Ä fÄ fire sider til disposisjon i bladet.
*********************************************************************************
Iinas symaskinpoesi
Jeg kom over Iina sin blogg, Symaskinpoesi for ikke lenge siden og ble imponert over
hennes uttrykk. Dermed inviterte jeg henne til Ă„ skrive litt om seg selv og vise fram sin
symaskinpoesi for Quiltemagasinets lesere og jeg har valgt Ă„ la Iina fortelle med sine egne ord. Bente Vold Klausen
Av Iina Alho
Det gjennomgĂ„ende temaet i mine bilder er hĂ„p. Jeg, i likhet med mange andre, har opplevd at livet ikke nĂždvendigvis ble slik en hadde tenkt seg. Hendelser, bĂ„de store og smĂ„, setter sine spor hos oss alle. Ă
kunne formidle at lyset alltid vinner over mÞrket og at hÄpet finnes uansett hvor vanskelig livet kan utarte seg, er mitt hÞyeste Þnske.
Jeg har drevet mye med sÞm, applikasjon og etter hvert ogsÄ med tradisjonell quilting, men ble aldri helt bitt av quiltebasillen. Det var noe med Ä skjÊre ut like biter, sy dem sammen med millimeters nÞyaktighet, gjenta det samme igjen og igjen, som gjorde at mine quilter aldri nÄdde nye hÞyder. Jeg trengte rett og slett friere tÞyler og en stÞrre mulighet til Ä utfolde mine kreative evner. I lÞpet av noen fÄ Är, med start vinteren 2013, har jeg utviklet min egen stil innenfor Art Quilt. Det vil si, de fÞrste bildene laget jeg uten egentlig Ä vite hva jeg holdt pÄ med.
I hodet hadde jeg bare noen vage minner om tekstilbilder fra min tid pĂ„ husflidskolen, og et Ăžnske om Ă„ sy, applikere, quilte bilder til et dikt jeg hadde skrevet. Jeg brukte mine kunnskaper i sĂžm generelt og quilting spesielt, og slik ble mine fĂžrste bilder til. Jeg var i lykkerus over Ă„ ha funnet denne mĂ„ten «Ă„ male» med stoff og trĂ„d pĂ„. FĂžrst senere oppdaget jeg at det jeg holdt pĂ„ med, kalles Art Quilting.
Fra Ă„ ha sydd bilder til mitt eget dikt, utviklet ideene seg raskt videre. Jeg begynte Ă„ sy bilder til sangtekster, salmer, dikt, sitater fra litteraturen og Bibelen. Jeg viste fram bildene til mine venner pĂ„ Facebook, slik jeg pleier Ă„ gjĂžre med alle mine hĂ„ndarbeider. Art Quiltene mine fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. En av dem var: «skal ikke du snart ha utstilling for kunsten din?» Kunsten? Utstilling? Ingen av delene hadde falt meg inn.
Men tankeprosessen var satt i gang. En dag kom jeg pĂ„ Ă„ kalle bildene mine for Symaskinpoesi og startet min egen blogg, «Iinas symaskinpoesi». Som en fortsettelse pĂ„ dette, fikk jeg avtalt utstillingsplass hos Kreftforeningen pĂ„ Hamar. Der kan man lĂ„ne gallerivegger for en mĂ„neds tid av gangen. I februar 2015 stilte jeg ut min Symaskinpoesi for aller fĂžrste gang. Det ble en flott opplevelse med mange besĂžkende og omtale i avisen.
Hvert bilde er et resultat av en personlig prosess. Tekstene jeg bruker som utgangspunkt, betyr alltid noe spesielt for meg. Jeg har alltid noen vage planer om hvordan jeg vil at bildet skal se ut, men disse planene forandrer seg fortlĂžpende.
Symaskinpoesien blir til mens jeg klipper, skjĂŠrer og syr. Jeg tror ikke jeg har opplevd en eneste gang, at bildet har blitt slik jeg fĂžrst hadde tenkt at det skulle bli. Ett slikt bilde, der planene stadig forandret seg mens jeg sydde, heter «Du lever», inspirert av et dikt med samme navn, skrevet av Hans BĂžrli. Siden diktet nevner bĂ„de kongler og skog, var det det jeg satte i gang med. Men den planlagte furuen ble til et tre med blader og blomster. Og da min kjĂŠre datter sa at konglen jeg hadde lagt mye arbeid i, lignet mest av alt pĂ„ et beltedyr, forsvant ogsĂ„ den detaljen. Og det var nok like greit. For budskapet i diktet er hverken kongler eller furutrĂŠr…
Da jeg var ungdom, sa jeg frustrert til min mor: «Uansett hvilken farge jeg har bestemt meg for pĂ„ forhĂ„nd, er det alltid blĂ„tt garn jeg har i posen, nĂ„r jeg kommer ut av garnbutikken.» Og slik er det med bildene mine ogsĂ„. Om jeg ikke er veldig bestemt pĂ„ forhĂ„nd og utfordrer meg selv til Ă„ bruke andre farger, blir det helst veldig mye blĂ„tt.
Mine Art Quilter bestĂ„r i stor grad av biter som er sĂ„ smĂ„ at de fleste ikke ville kalt dem rester en gang. De minste bitene jeg bruker, kan vĂŠre bare noen millimeter i bredde/hĂžyde. Ă
skjĂŠre, klippe og feste biter, er tidkrevende og veldig artig pĂ„ samme tid. Som eksempel kan jeg nevne bildet «Var inte rĂ€dd», der jeg brukte et par timer pĂ„ Ă„ klargjĂžre de minste bitene pĂ„ et omrĂ„de pĂ„ rundt 5 x 5 cm – fĂžr stryking og quilting.
Alle bildene mine er frihĂ„ndsquiltet med maskin, som oftest over hele overflaten. Jeg har sett at denne teknikken, der motivene festes med frihĂ„ndsquilting, har mange navn. Det mest treffende jeg har funnet, er «free motion appliquĂ©». Det hender at jeg syr for hĂ„nd, men i det store og hele, bruker jeg symaskinen.
Jeg holder meg stort sett til et abstrakt uttrykk, og prĂžver med noksĂ„ lettfattelig symbolikk Ă„ fĂ„ fram budskapet. Jeg mĂ„ ofte minne meg selv pĂ„ at det er umulig Ă„ fĂ„ en hel sang eller et helt dikt med i ett bilde. Det gjelder Ă„ prĂžve Ă„ fĂ„ gitt uttrykk for stemningen og noe av essensen – hvilket i seg selv er utfordrende nok. Ă
skape kunst betyr Ă„ vĂŠre i stadig utvikling. Selv om jeg sier at jeg har funnet mitt eget uttrykk, regner jeg med at det vil forandre seg med tiden.
Ă
skape min Symaskinpoesi, er av stor betydning for meg. Siden jeg alltid har et personlig forhold til tekstene jeg bruker, dreier dette seg om en arbeidsprosess med mange lag – bĂ„de ved symaskinen og i tankene mine. Og likevel er det viktig, at ogsĂ„ andre ser bildene – og ikke minst, finner noe i dem, som «treffer» dem spesielt. Selv om teksten er viktig for meg, er mitt Ăžnske at det er mulig Ă„ glede seg over bildene, ogsĂ„ uten kjennskap til de spesifikke ordene.
Det hender selvsagt at jeg syr uten en bestemt tekst i tankene mine, bare fordi jeg har lyst til Ă„ gjennomfĂžre en spesiell ide. Symaskinpoesi, det ogsĂ„! Det flotteste jeg opplever, er Ă„ hĂžre at kunsten min betyr noe for andre. Det gjĂžr inntrykk Ă„ hĂžre, at Ă„ besĂžke bloggen min og Ă„ se pĂ„ bildene mine, har gjort dagen litt lettere for en som sliter. Ă
bli takket for det vakre jeg skaper, ja, det gjÞr meg bÄde glad og ydmyk.
Som navnet mitt avslÞrer, er jeg opprinnelig fra Finland. Jeg er fÞdt i Helsinki, men flyttet til Bergen sammen med familien, da jeg var femten Är gammel. Der gikk jeg det siste Äret av ungdomsskolen og hele videregÄende skole. I lÞpet av mine Är i Bergen med skole, jobb og studier, gikk jeg ogsÄ ett Är pÄ det som den gangen ble kalt husflidskole. Senere tok ergoterapistudier, familie og arbeid meg via Oslo til Hedmark, og her har jeg bodd i hele 25 av mine 40 Är i Norge.
Og her er art quiltene som jeg viste fram i artikkelen:
