Grillvotter... igjen

Dette blir det tredje innlegget om grillvotter på bloggen.
Her kan du se grillvotter jeg har sydd tidligere. Og her.

Stadig vekk kommer jeg bort i folk som ikke har slike, og da må jeg jo gjøre noe med saken. En ypperlig julegave å gi bort!
Gamle jeans har vist seg å være et veldig bra stoff å bruke til dette formålet. I tillegg til vanlig vatt, har jeg i gripedelen også brukt Insul-Bright.

Som jeg pleier, har jeg også denne gangen frihåndsquiltet over vottene + frihåndsapplikert figurer på dem.

... og nå klør det noe voldsomt i fingrene mine etter å komme i gang med art quilting igjen 😄

Tovete barnevotter og sitteunderlag

... og julegaveavsløringene fortsetter!
Noe jeg ikke har gjort på mange år, er toving. For noen uker siden fikk jeg veldig lyst til å gjøre det igjen, og fant fram alt jeg hadde av garn som lar seg tove.






Det første prosjektet ble votter til barnebarnet.

Jeg hadde noen nøster av Nissegarn, muligens en garntype som ikke eksisterer mer, siden det ble solgt i forbindelse med at "alle" skulle ha Blåfjell-produkter for noen år siden.
På båndet står det at garnet egner seg til toving, og det stemmer veldig bra!
Oppskriften til vottene fant jeg her her. (Tommelen fikk en litt merkelig størrelse i forhold til resten av votten, synes jeg.)

Jeg hadde så lyst til å tove mer, for det jeg mente å huske, stemte godt: det er veldig gøy å strikke med tykke pinner og tykt garn og se dette forvandle seg til fine produkter i vaskemaskinen .
Dermed begynte jeg å strikke på sitteunderlag. Restegarnet jeg hadde, holdt bare til striper, så resten måtte jeg kjøpe. Valget falt på Østlandsgarn (Nille), som jeg brukte dobbelt.
Siden jeg hadde rikelig igjen av Nissegarnet, kunne jeg også strikke et lite sitteunderlag, som matcher med vottene.

 

En liten (stor) nisse

GOD JUL!

Endelig kan jeg begynne å vise fram hva slags julegaver jeg har laget i år.

Først ute er denne nissen.
Jeg hadde så lyst til å lage noe helt spesielt til barnebarnet mitt. Noe som kan tas fram hver jul. Og noe jeg kan lage til alle barnebarna - når den tid kommer.

Jammen måtte jeg lete lenge etter noe jeg hadde lyst til å sy.
Etter å ha sett gjennom masse bøker og blad (og da snakker jeg om store mengder, slik mange av oss håndarbeidsmennesker har), husket jeg at jeg jo har en perm med oppskrifter og mønstre i.
Der fant jeg julemønstre som sto i KK i 1989!
Pussig å tenke på at jeg den gangen ventet mitt andre barn, og hadde ingen tanker om en ungeflokk på fire... eller om barnebarn.









Denne nissen var enkel å lage (bare to hele stykker sydd mot hverandre) og samtidig hadde jeg muligheten til å gjøre så mye med den som jeg ville.
Og det er nettopp derfor ansiktet ikke ser ut som på originalen. Selve ansiktet har jeg festet til kroppen med applikasjonssting. Øynene er laget av knapper, nesen er brodert på. Kinnene har jeg brukt akrylmaling til. Og munnen er laget med frihåndsquilting - jeg har først festet rødt stoff under, og etterpå har jeg sydd over med rød quiltetråd.
Jeg sløyfet håret og brukte julebånd på luekanten.
Samme slags bånd med "god jul" på, festet jeg på lommen.
Opp på toppen av luen har jeg festet en liten bjelle.
Nissens høyde er 65 cm.

Nissen er fylt med vatt. Jeg fulgte først et tips jeg kom over på nettet. Der sto det at vatten fra Ikeas billige hodeputer kan brukes som fyllvatt. I og for seg en god ide, men den vatten var av det grovere slaget... Etter at jeg egentlig var helt ferdig, oppdaget jeg at vatten boret seg igjennom stoffet og ga nissen en tynn, hvit "pels". En av årsakene kan også være, at bomullsstoffet (også kjøpt på Ikea) er tynt og kanskje også litt løst vevd. Ikke vet jeg... det hele endte med at jeg måtte ta opp sømmen, dra ut fyllet og fylle nissen en gang til, denne gangen med fyllvatt av bedre kvalitet.

Inni lommen på magen tok jeg to små bøker. En med julesanger på norsk (barnebarnet bor i Sverige) og en liten bok som forteller hvorfor vi egentlig feirer jul. Og da mener jeg ikke solsnu eller noe annet merkelig, som i det siste har dukket opp som en forklaring på vår julefeiring.
Det jeg er opptatt av, er at vi feirer jul for å markere Jesu fødsel.

There is a crack in everything...

   

There is a crack in everything,

that's how the light gets in.

Disse ordene fra Leonard Cohens "Anthem", er inspirasjonen til min nyeste art quilt.

Her kan du lese Cohens egne tanker om sangteksten.

Og her kan du høre ham synge denne vakre sangen:

Og her er mitt beskjedne forsøk på å fange opp noe av stemningen.

Art quilten er sydd sammen av stimler. Etterpå har jeg frihåndsquiltet over det hele. 

Av og til har jeg store problemer med å få vist de helt rette fargene på bildet her på bloggen. Denne gangen har jeg hatt slike problemer. Det er nok snakk om nyanser, men dog... Bildet er altså sydd av svarte stoffer, med mørke striper i lilla, grønt, blått. Og selvsagt gult.

Størrelse: bredde 36,5 cm, høyde 55 cm.

Art quilten "There is a crack in everything, that's how the light gets in" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.

There is a crack in everything,

that's how the light gets in