💖 "Foreldres kjærlighet" av Stein Mehren

Foreldres kjærlighet

av Stein Mehren

Barns kjærlighet til sine foreldre

er den sterkeste, den mest kompromissløse

kjærlighet på jorden

Men den er kortvarig, Og den dør

langsomt ut, etterhvert som barna vokser til

Ja, ja, Ja, ja... den gjør bare det, den dør...

Men foreldrenes kjærlighet er

en kjærlighet som aldri slukner ut, den

bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør

fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav

umerkelig flamme som aldri slukner

Og selv når barna dør

fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter

som en sol som brer seg ut til de

ytterste stjerner

Noen dikt må en tenke mer over enn andre. Det er det fine med lyrikken, synes jeg, at jeg ikke nødvendigvis blir ferdig med ordene etter å ha lest dem, men de fortsetter å leve i tankene mine.
Stein Mehrens dikt om kjærligheten mellom barn og foreldre er et slikt dikt. Det gjør meg virkelig tankefull. Spesielt ordene om at barnas kjærlighet til foreldrene "dør langsomt ut" har jeg brukt litt tid på å skjønne og å kjenne etter om jeg kan være enig i.

Når jeg leser dette diktet har jeg lyst til å bytte ut ordet "død" og erstatte det med noe annet. Eller i alle fall fortolke "død" som "noe som forandrer seg".
For det er jo slik at den kompromissløse, ubetingede, barnslige kjærligheten som alle småbarn har for sine foreldre, den forandrer karakter. Det skjer når vi etter hvert - noen tidlig, andre sent - begynner å se at foreldrene våre ikke er ufeilbarlige, men "bare mennesker" som kan gjøre store feilvurderinger og dårlige valg.
Jeg er virkelig av den mening at barn ikke skal elske sine foreldre uansett eller til tross for...  Barn har ingen plikt til å elske foreldrene sine, de skal elske dem akkurat så mye som foreldrene fortjener å bli elsket. For som foreldre skal vi gjøre oss fortjent til kjærligheten fra våre barn.

Men (de aller fleste) foreldre elsker sine barn i all evighet. Den kjærligheten forandrer seg lite, tror jeg. Det er vel det som utgjør den store forskjellen...
For som mine barns mor, vil jeg si "jeg elsker deg alltid, uansett hva du gjør eller hva som skjer".
Og det er en vakker tanke, at min kjærlighet til ungene mine (og nå også barnebarna mine), fortsetter å spre seg "gjennom nye slekter som en sol som brer seg ut til de ytterste stjerner". Ja! 💖

"Foreldres kjærlighet" sto for første gang i samlingen "Timenes time", som kom ut i 1983.
Du kan høre Stein Mehren lese opp sitt eget dikt ved å klikke på denne linken.

Mens jeg sydde på bildet, hadde jeg en følelse av at disse fargene hadde jeg brukt
før... og kom på at det gjorde jeg i 1968. Da gikk jeg i 2.klasse og gråt mange tå-
rer over dukketeppet vi skulle strikke i håndarbeidstimene. Det var så vanskelig!
Og jeg må jo si at jeg er litt forundret over hva som var forventet av oss den
gangen. På grunn av de voldsomme kravene ble håndarbeid fort det store mare-
rittet for meg på skolen.
Jeg husker ikke om jeg valgte fargene til dukketeppet selv, eller om det var den
strenge læreren min som gjorde. Men det var nå i alle fall pussig plutselig å
skjønne at fortsatt femti år etterpå synes jeg at denne kombinasjonene er veldig
stilig!

Jeg valgte å bruke varme farger til dette bildet, siden temaet er kjærlighet.
Jeg begynte nederst med nyanser i rødt, gikk så over til oransje, og tok til slutt med litt blått og turkis, for å få med "de ytterste stjerner".

Bakgrunnen er bygget opp av små lapper. Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, og til slutt brukte jeg frihåndsapplikasjon til sirklene.
Som siste finish har jeg malt blad-aktige figurer oppå sirklene med akrylmaling i gull.

Bildets størrelse er høyde 45cm, bredde øverst 41 cm og bredde nederst 38cm.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.

Foreldres kjærlighet