Toalettmappe

Forrige uke fikk jeg en bestilling på en toalettmappe til en liten frøken, som ikke er ett år enda!
Vi ble enige om at jeg skulle bruke et dyre-stoff jeg har liggende. I tillegg kom det ett spesielt ønske: en applikert K-bokstav.

Egentlig sa jeg at jeg ikke rakk dette til jul.
Men... når jeg først får en slik bestilling, så begynner hodet mitt å jobbe med saken. Og det gikk som det pleier. Etter noen timer var jeg i gang med å frihåndsquilte over delene...

Det finnes mange mønstre og oppskrifter til toalettmapper. Jeg har en del bøker og blader med slike, men synes at mange av dem er så unødvendig plundrete.
På nettet fant jeg mange som virket enklere, og valget falt på denne beskrivelsen. Jeg likte spesielt godt måten å feste glidelåsen på. Ellers gjorde jeg noen egne tilpasninger... selvsagt.

Jammen hadde jeg et par elefant-knapper i riktig farge også...!

Symaskinpoesi, nå også på en bokperm

Tidligere i år fikk jeg anledning til å presentere kunsten min i bladet for den finske menigheten i Norge.

En liten stund etterpå, ble jeg kontaktet av en finsk språkforsker, bosatt her i landet. Hun var i innspurten av sin doktoravhandling, og var så betatt av art quilten "Guds hjerte", som det var bilde av i bladet, at hun rett og slett ønsket å få bruke det på bokpermen.

Jeg svarte selvsagt ja med en gang. For en overraskelse og for en ære!
Nå er disputasen unnagjort ved universitetet i Helsinki, og i går fikk jeg doktoravhandlingen i posten
(Kaisa S. Pietikäinen: "English as a Lingua Franca in Intercultural Relationships. Interaction, Identity, and Multilingual Practises of ELF Couples")

Hjertebrikke

Min mamma ble nettopp 85 år.
Jeg har nå kommet hjem etter en langhelg i Helsinki, min fødeby.
Dagene gikk til hektiske forberedelser av feiringen. I går var vi så samlet, nesten alle sammen, for å feire mor, bestemor og oldemor. De "eneste" som manglet, var mine fire barn, en samboer og to barnebarn (altså jubilantens oldebarn). Sånn blir det når familien er bosatt i til sammen fem forskjellige land for tiden.

  

Jubilanten er desidert blant de håndarbeidskyndige. Hele mitt liv har jeg sett henne sy, strikke, hekle, male porselen, male på silke, male ukrainske påske egg... hun har prøvd det meste. Til og med et campingtelt har hun sydd med sin trofaste Singer fra begynnelsen av 60-tallet!
Og de siste årene har hun blitt en meget dyktig ikonmaler.
Så... jeg vet at hun vet å sette pris på håndarbeid, og derfor er det alltid en glede å gi henne noe som jeg har laget selv.



Jeg bladde i min samling av Familiens juleblader, da jeg så et mønster til en juleløper (Juleideer 2009). I tillegg til at jeg syntes at løperen var veldig fin, ble jeg ekstra begeistret da jeg så at jeg nå kunne prøve ut "vannoppløselig plast" igjen, siden jeg ikke har gjort mer enn ett lite forsøk tidligere.

Jeg kunne selvsagt ikke følge mønsteret mer enn det jeg måtte. Istedenfor en juleløper, ville jeg lage en helårsduk/brikke og ellers også ble det en del egne symaskinpoesi-løsninger her, som ellers.