30. april 2017

En ny artikkel om min symaskinpoesi


I vinter fikk jeg anledning til Ă„ fortelle om kunsten min i Kirkonkukko / Kyrktuppen, som er bladet for den finske menigheten i Norge. 
Under bildet kan du lese hele artikkelen. Og flaks for deg, den er pĂ„ norsk fra fĂžrste til siste ord 👍😄




HĂ„pet skinner gjennom Iina Alhos symaskinpoesi

Kunstner Iina Alho har mÞtt store sorger i sitt liv. Kunst og hÄndarbeid har gitt henne hÄp og trÞst gjennom de vanskelige Ärene.

Finske Iina Alho har bodd i Norge i over 40 Är. Hun var 15 Är gammel da familien flyttet til Bergen pÄ grunn av farens jobb. De fÞrste Ärene i det nye landet var tÞffe. Selv om Alho til Ä begynne med ikke snakket norsk, gikk hun pÄ en vanlig norsk skole.
- Bortsett fra at jeg slapp nynorsk, fulgte jeg den ordinÊre undervisningen uten noen tilrettelegginger. Det var veldig krevende, og jeg mÄtte derfor lÊre meg norsk raskt, forteller Alho.
Mange Är senere flyttet foreldrene tilbake til Finland, men Alho ble i Norge. Etter noen Är i Bergen, med blant annet ett Är pÄ husflidskolen, utdannet hun seg til ergoterapeut i Oslo. Hun giftet seg med en norsk mann og de fikk fire barn sammen.
Livet forandret seg brÄtt i 2002, da hennes mann begikk selvmord. Det yngste barnet var 5 Är gammelt og det eldste 14 Är da Alho ble alenemor.
- Jeg bestemte meg veldig tidlig for Ă„ vĂŠre Ă„pen om selvmordet. Jeg ville ikke holde det hemmelig, sier hun.

Et medmenneske i nĂždens stund
Iina Alho hadde ikke hatt mye kontakt med kirken tidligere, men etter mannens dĂžd fikk hun stĂžtte og hjelp fra den lokale presten.
- Han snakket ikke om religion, men var et medmenneske. Det var jeg som etter hvert tok initiativ til Ă„ snakke om tro og Gud, sier hun.
Hun sier at hun satt veldig pris pÄ stÞtten hun fikk fra kirken. Forholdet til den lokale menigheten ble tett og nÄ gÄr hun i kirken jevnlig.
Kontakten med kirken, og ogsÄ Nettkirken, en nettjeneste drevet av den norske SjÞmannskirken, har vÊrt til stor hjelp. Slik var det ogsÄ for ett Är siden, da hun mistet sin bror. Lenge virket det som om livet bÞd bare pÄ sorger.
- Jeg har vĂŠrt i veldig mĂžrke, dype daler, sier Iina Alho.
I de mÞrkeste stundene fant hun trÞst i hÄndarbeid. Det viser seg Ä vÊre en slags terapi for Alho.

Mentalt givende arbeid
Som barn var hÄndarbeid ikke Alhos yndlingsfag. Skoletimene med nÄl og trÄd var det absolutt verste hun visste, men som tenÄring fant hun gleden i Ä sy, strikke og hekle.
- Det er takket vÊre lange hÄndarbeidstradisjoner blant dyktige kvinner i min slekt, og ikke minst: takket vÊre noen gode og inspirerende hÄndarbeidslÊrere, forteller hun.
Etter mannens dÞd brukte Alho mye tid pÄ hÄndarbeid. Det var trygt og trÞstende Ä jobbe med sine hender og fokusere pÄ konkrete ting.
De siste Ă„rene har Alho fokusert pĂ„ “art quilting”. Hun forklarer at art quilting er ”maling” med stoff og trĂ„d med symaskin. Alle bildene er bygget opp som tradisjonelle quilter og bestĂ„r av tre lag: et topplag (bildet), et mellomlag av vatt og en bakside.

Bearbeider traumene i sitt liv
Alho kaller verkene sine symaskinpoesi. Hun finner inspirasjon i lyrikk, sanger, salmer og i Bibelen.
- Jeg kan ikke tvinge fram inspirasjonen og bestemme at jeg skal bruke et bestemt dikt. Derfor er det vanskelig Ä sy bilder pÄ oppdrag.
Bildene inneholder mange smĂ„ detaljer og Alho bruker utallige timer til Ă„ lage ett verk. Hun har bare noen ganske vage planer for hvordan verket skal se ut pĂ„ forhĂ„nd. Bildet blir til litt etter litt og utvikler seg gjennom den kunstneriske prosessen.


- Det er veldig tidskrevende, men samtidig mentalt givende arbeid. Jeg bearbeider livets hendelser nĂ„r jeg jobber. Livet mitt skinner gjennom i bildene mine, sier hun. 

Forbereder seg til utstillingen
Tekstilkunsten er en viktig del av Alhos hverdag. Hun har ikke greid Ä gÄ tilbake til arbeidslivet etter mannens dÞd og tilbringer mye tid i sitt atelier.
Akkurat nĂ„ planlegger Alho sin neste utstilling, som holdes i Kreftforeningens galleri i Hamar i juni 2018. Hun publiserer bilder av verkene sine pĂ„ Facebook og 
skriver ogsÄ blogg.
- Det er alltid hyggelig nÄr noen vil kjÞpe et bilde av meg, sier hun.
Gjennom de siste Ärene har mange gode ting skjedd i Iina Alhos liv. Det viktigste for henne er at barna har klart seg bra, og at hun har blitt bestemor. Alho sier at hÄpet har blitt et gjennomgÄende tema i hennes kunst. Hun er takknemlig for mennesker som i de mÞrkeste perioder har minnet henne pÄ at det alltid finnes lys og hÄp.
- Det har vĂŠrt utrolig viktig Ă„ hĂžre disse ordene.

Guds hjerte
av Rolf Jacobsen

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrĂžmmer oss
som et regn over hendene.

Hans Ăžyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hĂžrer vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmĂŠlt lys.



17. april 2017

Tekstilhistorier i Göteborg

Fra Göteborgs botaniske hage

I pÄsken har jeg tilbragt noen gode dager i Göteborg sammen med familien. Blant stedene vi besÞkte, var det flotte VÀrldskulturmuseet.
Det var en del tekstiler i utstillingen "KorsvÀgar", og jeg stoppet selvsagt spesielt opp ved dem, sÄ tekstilinteressert som jeg er.

Silkekaftan i ikat-teknikk fra Sentralasia, 1800-tallet


 
Broderier fra grensen mellom Mexico og USA.


Tekstil fra Inkariket som ble erobret av Spania pÄ 1500-tallet.






Og jeg lot meg selvsagt imponere ogsÄ av benkene for publikum.

Jeg har selv en liten krakk hjemme, som jeg har trukket med lapper av gamle jeans. Men denne benken var jo noe helt annet! For en fantastisk gjennomfĂžrelse av ideen.

13. april 2017

🐔 PĂ„skekyllinger 🐔





Et lite pÄskeinnlegg sammen med noen pÄskekyllinger jeg har sydd i Är.
Jeg har dessverre ikke noe mĂžnster Ă„ vise til, siden kyllingene ble til ved at jeg studerte bilder av slike og fant da ut hvordan jeg skulle sy dem.
Utgangspunktet er to firkanter, og ellers har jeg sydd hanekam av noen smÄrester, det samme har jeg gjort med stjertene. For det har de alle sammen, det kommer bare ikke sÄ godt fram pÄ bildet.
Nebbene har jeg laget av et bÄnd som jeg har brettet til en spiss.




God pÄske!






11. april 2017

"Slow Stitch" - en bokanbefaling


Det hender at jeg kommer over tekstil-relaterte bÞker, som jeg tenker at ogsÄ andre kunne hatt glede av Ä se.
Boken "Slow Stitch. Mindful and contemplative textile art" av Claire Wellesley-Smith er en slik bok. Denne ble jeg tipset om i den ene av art quilt-gruppene jeg er medlem av pÄ Facebook.

Slik er den engelske presentasjonen av boken:
"Sometimes less is more — and quality is more important than quantity. That's true in textile art too, and this much-needed guide brings a meaningful, thoughtful, and sustainable approach to stitchery. See how to slow down and experience more joy in your craft by trying simple techniques based on traditional practice, reusing and reinventing materials, and limiting equipment."
Og det er egentlig ikke mer jeg har Ă„ si enn at dette er en vakker bok som skal nytes sakte... Bildene jeg  har tatt fĂ„r stĂ„ for resten av anbefalingen.

Her finner du forfatterens egen blogg.
(Jeg bestilte mitt eksemplar hos Book Depository, der jeg bestiller alle mine engelsksprÄklige bÞker. Aldri noen problemer med dette firmaet.)



 



   



  




1. april 2017

Enda mer 金継ぎ

Og é‡‘継ぎ  er det samme som kintsugi, en gammel japansk metode for reparasjon av Ăždelagt keramikk og porselen. Det er meningen at skjĂžten vises og at den slik blir en del av den estetiske opplevelsen.
Jeg har sydd ogsĂ„ andre bilder inspirert av kintsugi, dem kan du se og lese om her og her.
Min grenselÞse begeistring har fÞrt meg til utallige bilder av kintsugi-reparerte fat, kopper og skÄler. For eksempel pÄ Pinterest er det mye Ä finne for den spesielt interesserte. Jeg har faktisk ogsÄ en egen mappe for mine kintsugi-funn.

Etter Ä ha sett pÄ alle disse bildene, fikk jeg lyst til Ä bruke den runde formen ogsÄ i kunsten min.
Resultatet ble to runde art quilter som er montert pÄ en firkantet kanvas. Begge bildene er sydd slik alle art quiltene mine er, i tre lag. Etter at jeg var ferdig med Ä klippe og feste de smÄ bitene pÄ bildet (og her har jeg altsÄ jobbet med en pinsett i mange, mange timer!), frihÄndsquiltet jeg over alle bitene. Hele overflaten er fylt med disse mini-bitene, som fÄr den til Ä se litt mosaikkaktig ut. FÞrst etter at alt dette var gjort, skar jeg ut den endelige runde formen.
Jeg har brukt akrylmaling i gull pÄ begge bilder. "Gullbitene" har jeg klippet ut av lutradur, som ogsÄ er malt med gull. Jeg har brukt gullmaling bÄde fÞr og etter at jeg plasserte alle de smÄ stoffbitene oppÄ bakgrunnen.
Etter Ä ha skÄret ut bildet, tok jeg et strÞk med gullmaling ogsÄ over kanten pÄ bildene for Ä skjule vatten som da kom fram. Til slutt kastet jeg over kantene med en gullfarget Fufu-trÄd. Ellers har jeg brukt metallisk gulltrÄd - og selvsagt ogsÄ yngdlingstrÄden Fufu til quiltingen ellers.

PÄ bildet jeg har kalt "Kintsugi-helbredelse I", gÄr gullstripen gjennom hele den runde flaten, slik den ogsÄ gjÞr nÄr Þdelagte fat repareres med gull.
PÄ "Kintsugi-helbredelse II", har jeg tatt tanken litt videre. For om det er jeg selv som er Þdelagt, mÄ helbredelsen ogsÄ skje innenfra, i smÄ fragmenter, uten at de store, klare sÄrene nÞdvendigvis kommer til syne med det samme.
                         
De runde art quiltene er festet pÄ ferdigmontert kanvas som
er malt med akrylmaling. 
GullmÞnsteret gÄr fra quilten og over pÄ kanvasen.

Bildenes stĂžrrelse er 30x30 cm.

Kintsugi-helbredelse I




***


Kintsugi-helbredelse II