I 1976 flyttet jeg fra Helsinki til Bergen. Da var jeg 15 Är og begynte i 9.klasse uten Ä kunne mer enn et og annet ord pÄ norsk. Svensk hadde jeg lÊrt pÄ den finske skolen, men det var ikke mye til hjelp. Engelsk kunne jeg, sÄ klart, men det ble sjelden brukt av lÊrerne - eller medelevene. Her skulle jeg lÊre norsk raskest mulig - pÄ den tÞffeste (men kanskje ogsÄ den mest effektive?) mÄten: lytt og lÊr. Og det gjorde jeg saktens. Men det er nok ikke en gang nÞdvendig Ä si, at for en tenÄring var dette tÞffere saker enn hva en har godt av.
I tillegg kom den doble "kulturkollisjonen". Ikke bare skulle jeg gÄ pÄ en norsk skole, men i tillegg havnet jeg pÄ en liten, katolsk en. Ikke noe galt i det, men en del annerledes enn andre skoler.
En skulle tro at smÄ forhold og en liten klasse var midt i blinken for en fremmedsprÄklig elev, men det kan jeg ikke si om klassen jeg havnet i. De hadde nok med seg selv, og var slett ikke interesserte i Ä bli kjent med en ny elev fra Finland. Heldigvis varte denne ensomme tilvÊrelsen bare i ett Är, Äret etter begynte jeg pÄ videregÄende og fant gode venner der.
Tilbake til "HÄpet er lysegrÞnt". I 1879 gjorde Alexander Kielland sitt store gjennombrudd med "Novelletter". Og den fÞrste av historiene i denne boken er nettopp "HÄpet er lysegrÞnt", som rundt hundre Är etterpÄ havnet i leseboken som ble brukt pÄ skolen min.
I 1999 var det 150 Ă„r siden Kielland ble fĂždt, og en jubileumsutstilling i Stavanger Og dit ville jeg! Dermed tok familien en liten ferietur dit, og jeg fikk "sett" min store forfatterfavoritt. |
Og om ikke "HÄpet er lysegrÞnt" var det fÞrste jeg leste pÄ norsk, sÄ var det i alle fall blant de aller fÞrste norske tekstene jeg mÄtte finne ut av. Det var ikke mye jeg forsto. PÄ den tiden fantes det ingen norsk-finsk ordbok. SÄ metoden dette Äret, og mesteparten av tiden pÄ videregÄende, var Ä bruke norsk-engelsk ordbok - og sÄ engelsk-finsk, om nÞdvendig.
"Du stĂžver!" ropte fetter Hans.
Eeeee... javel?
"Men hvor langt borte han enn lot sine tanker begynne, kom de dog ad de underligste gjenveier tilbake til det forbudne punkt og begynte atter Ă„ flagre som fluer om lyset."
Ok...?
Og slik fortsatte det, den ene setningen verre enn den forrige.
Uheldigvis kom jeg opp i muntlig norsk den vÄren, etter rundt ni mÄneder i landet. Jeg hadde nok lÊrt meg en del norsk da, men ikke nok til Ä hÄndtere en sÄ pass vanskelig tekst. Jeg kan ikke tro annet enn at sensoren var snill, som ga meg M etter Ä ha hÞrt meg i ... selvsagt ... Alexander Kiellands "HÄpet er lysegrÞnt".
Det pussige er, at selv om mitt fÞrste mÞte med Kielland ble noe komplisert, ble jeg etter hvert sÄ glad i hans litteratur, at jeg de neste Ärene leste alt han hadde skrevet, og skrev til og med min sÊroppgave pÄ videregÄende om hans bÞker "Gift", "Fortuna" og "Sankt Hans fest".
Da jeg nÄ kom pÄ "HÄpet er lysegrÞnt", mÄtte jeg selvsagt lese denne historien igjen. Om du har lyst til Ä gjÞre det samme, finner du den her.
Kielland er genial, elegant og morsom pÄ samme tid, sÄ dette ble et veldig hyggelig gjensyn. Og man lÊrer alltid noe nytt. Denne gangen ble jeg oppmerksom pÄ at tittelen har med sangen "Livets farver" Ä gjÞre, et sÄ kalt skillingstrykk, med tekst av Johanne Irgens. Sangens fÞrste vers gÄr slik:
"Livet er alltid skjÞnt, hÄpet er lysegrÞnt,SÄ.... etter Ä ha lest en liten stund, visste jeg at jeg bare mÄtte sette i gang med en ny art quilt. Denne gangen i grÄtt, lilla og grÞnt, grÞnt, grÞnt!
mismot er stedse grÄ, gleden er himmelblÄ."
Bildets stĂžrrelse er bredde 55 1/2 cm, hĂžyde 54 cm.
Bakgrunnen er laget av avlange lapper. Det er frihÄndsquilting over hele bakgrunnen.
HÄpstreet, eller hva jeg skal kalle det, er laget i flere faser. Selve treet, hjertene og bladene er frihÄndsapplikerte. I tillegg har jeg laget blomster av stoff. Jeg har ogsÄ festet en del grÞnne glassperler pÄ bildet... og grÞnne blomsterknapper ... Ä ja, og litt lysegrÞnn kroklisse har jeg visst ogsÄ brukt!
HĂ„pet er lysegrĂžnt |