28. april 2016

Inspirert av Latin-Amerika


Noen ganger dukker musikk opp i hodet mitt uten at jeg aner hvor den kommer fra. Ikke at jeg lager egne sanger, slett ikke. Men gamle melodier, som jeg har hĂžrt, likt og nesten glemt. Slik er det vel for de fleste.

Og slik dukket Misa Criolla opp. De langsomme trommeslagene og "mmmmm" fra begynnelsen av verket, surret og gikk i hodet mitt i et par dager. Til slutt var jeg nÞdt til Ä finne ut hva det var for en sang som ikke ville slippe tak. Etter litt sÞking, fant jeg hele verket pÄ Spotify.
Jeg hÞrte og ble betatt ... og det tok ikke lenge fÞr jeg visste at jeg mÄtte sy til musikken.

PÄ nettet fant jeg ogsÄ hele teksten til verket og ble gledelig overrasket over at det fortsatt finnes en del spanskkunnskaper lagret i hukommelsen, nesten fÞrti Är etter min siste spansktime pÄ videregÄende.
Jeg har sendt mange varme tanker til min spansklÊrer den siste tiden, som i tillegg til Ä lÊre oss det grunnleggende i sprÄket, ogsÄ presenterte oss for musikk og annen kultur vi knapt hadde hÞrt om. Slik vekket hun min interesse for blant annet Victor Jara sin poesi og musikk, og ogsÄ for latinamerikansk folkemusikk.
Sammen med denne lĂŠreren, smakte jeg paella for fĂžrste gang. Hun inviterte like godt hele spanskklassen hjem til seg for et lite kurs i spansk kokekunst.
(Her har jeg lyst til Ă„ legge inn en applaus for alle gode og inspirerende lĂŠrere!)

SĂ„... tilbake til Misa Criolla.

Misa Criolla
Misa Criolla (kreolsk messe) ble urfremfÞrt i 1963. Bak dette sang- og musikkverket, sto den argentinske komponisten Ariel Ramirez (1921-2010). Dette skjedde kort tid etter at paven hadde hevet forbudet mot Ä bruke andre sprÄk enn latin i messer.
Verket er bygget opp som en messe, med delene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Rytmene, tonesettingen og instrumentene er latinamerikanske. Solistene og koret synger pÄ spansk.

Jeg har hÞrt pÄ mange versjoner av Misa Criolla den siste tiden.
Her kan du hĂžre en av dem.




Det virket noe ambisiĂžst Ă„ sy til et slikt storverk, som Missa Criolla er.

Jeg hadde lyst til Ä ta utgangspunkt i latinamerikansk folkekunst, og merket at jeg egentlig visste veldig lite om den. Jeg satte i gang med research pÄ nettet, og bestilte noen bÞker ogsÄ, for Ä vite litt om hva jeg hadde begitt meg ut pÄ.

Jeg lĂŠrte mye om teknikker jeg aldri hadde hĂžrt om. Og fikk bekreftet det jeg ante: mangfoldet er stort og variasjonene enorme fra region til region. Men en ting har de felles, og det er den fantastiske bruken av sterke farger.
Jeg fant sÄ mye fint pÄ nettet, at jeg til slutt laget en egen mappe pÄ Pinterest, for Ä samle alt ett sted.
Som et resultat av min "undersÞkende journalistisk", oppdaget jeg ogsÄ mye vakker kors-kunst, og laget like godt en egen mappe for kors.

Jeg bestemte meg for Ă„ la fantasien ta meg dit den ville mens Misa Criolla spilte i bakgrunnen.
Tanken var Ä plukke med meg ideer og symbolikk fra folkekunsten og samtidig tilpasse dette til min egen kunst. Jeg hadde virkelig ikke lyst til Ä ende opp med et forsÞk pÄ Ä etterligne den originale kunsten, men heller bli inspirert av den og prÞve samtidig Ä fange opp noe av stemningen i Misa Criolla.

Blant applikasjonene, finner du et kors med inspirasjon fra Mexico, Sagrado CorazĂłn de JesĂșs (Sacred Heart / Jesu hellige hjerte) og en engel med inspirasjon fra Paraguay.
De Þvrige motivene har blitt til av ideer fra forskjellige kilder, mens jeg har tittet i bÞker og lett pÄ nettet.

"Misa Criolla"  er 42,5 cm bred og 58 cm hĂžy.
Det er frihÄndsquiltet over hele overflaten. I tillegg har jeg enkelte steder sydd smÄ glassperler pÄ bildet.

Denne Art Quilten kan kjĂžpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.




 

 

 







21. april 2016

Iinas symaskinpoesi i Quiltemagasinet 2 / 2016





Tidligere i Ă„r ble jeg gledelig overrasket, da redaktĂžren for Quiltemagasinet kontaktet meg. Hun hadde kommet over bloggen min, og spurte om jeg kunne presentere art quiltene mine i en artikkel i bladet.

For en ĂŠre, for en anerkjennelse!
Jeg har hele fire sider til disposisjon, der jeg forteller om kunsten min og viser fram noen av bildene mine.
Her kan du lese hele artikkelen.



9. april 2016

Utstilling, Galleri Hamar kulturhus




9.april-21.mai presenterer Galleri Hamar Kulturhus sin fĂžrste juryerte utstilling.
(Denne utstillingen har i ettertid fÄtt navnet "Innlandsutstillingen").
Jeg er veldig stolt over Ä ha kommet igjennom nÄlÞyet med en av mine Art Quilter.
Juryen besto av billedkunstner Geir Yttervik, metallkunstner PĂ„l Vigeland og grafiker Jon Olav Helle.

Her kan du lese mer om art quilten "Vi merker ikke - - -"
Her kan du lese om min separatutstilling i februar 2015.

"Vi merker ikke - - - " kan kjĂžpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.







4. april 2016

Kors av resirkulert papir


Noen ganger blir jeg overrasket over hva jeg kan finne pÄ Ä sette i gang med. Dette korset er definitivt et slikt overraske-meg-selv-prosjekt.

Slike papirkors hadde jeg ikke sett fĂžr jeg kom over dem i forbindelse med litt "research" til min nyeste art quilt.
Det jeg egentlig lette etter, var bilder av mexicanske kors. Mens jeg lette, fikk jeg Ăžynene opp for hvor mye nydelig kunst det finnes blant alle korsene over hele verden. Til slutt mĂ„tte jeg lage en egen Pinterest-mappe til alle de vakre korsbildene jeg kom over - og kommer over i framtiden.

Og blant alle de fine korsene, fant jeg altsÄ kors laget av papir fra ukeblader, kataloger, aviser.
Etter Ă„ ha sett mange nok av slike bilder, skjĂžnte jeg jo, at tiden var inne for et lite papirkors-forsĂžk.
Jeg leste noen instrukser, men fant ut at det beste var bare Ä sette i gang og finne ut av ting underveis. Her er en bra beskrivelse av fremgangsmÄten.

Jeg hadde lyst til Ä lakke korset, og det hadde sikkert gÄtt an Ä bruke en hvilken som helst lakk til det. Jeg hadde ikke lakk, men en gammel flaske med decoupagelim stÄende her. Dermed brukte jeg mange lag med den til Ä gi korset mitt en siste finish.

Dette var morsom pusling, men det tok sin tid - og det gikk en del papir til dette, sÄ det holder ikke med et og annet reklameblad.





Og et lite ps, pÄ selveste 1.mai...

Siden dette innlegget ble skrevet, har jeg laget to nye kors, som skal gis bort i gave. Begge to er laget av Gudrun Sjödens nyeste katalog. Katalogen hadde fine farger og helsides bilder. Papiret var litt vanskelig Ä jobbe med (hardt og porÞst), med det gjorde ikke noe, siden sluttresultatet ble sÄ fint.

 




1. april 2016

Fra en krigsseilers minnebok - et minneteppe

NĂ„ kan jeg omsider vise fram den stĂžrste art quilten jeg har sydd.
Den var ferdig en gang fÞr jul, men siden jeg skulle delta i Norsk Quilteforbunds (NQF) konkurranse med den, har den vÊrt en hemmelighet fram til nÄ.
Art quilten min fikk ingen premie, men jeg er selv fortsatt veldig fornÞyd med det jeg har laget. Og i gÄr kom altsÄ teppet hjem igjen, etter Ä ha vÊrt utstilt pÄ NQFs ÄrsmÞte i Trondheim i mars.

Litt om bakgrunnen

Min svigerfar Johan, var fÞdt i 1911, og allerede en voksen mann da krigen brÞt ut. Han reiste til sjÞs i 1939 og 9.april 1940 befant han seg ved Afrikakysten, pÄ vei til Freetown i Sierra Leone.
Og dermed ble han en av tilsammen rundt 35 000 norske sjÞmenn, som seilte ute pÄ handelsskip under andre verdenskrigen.

Johan var ute pÄ havet gjennom samtlige krigsÄr.
Han snakket lite om sine grusomme opplevelser.  Men mange Ă„rs seiling i konvoier, der de befant seg i konstant livsfare, satte sine spor i ham, som i sĂ„ mange andre. De nattlige marerittene tok aldri slutt.
Dette var noe han selv fortalte i et hefte som det lokale historielaget ga ut 50 Ă„r etter krigens slutt:
"De verste opplevelsene for meg var Ă„ se menneskene som skrek om hjelp og ikke kunne gjĂžre noe." 

Det er mye bitterhet forbundet med krigsseilernes historie.  Mange ble svĂŠrt dĂ„rlig behandlet etter krigen. Skandalen rundt Nortrashipfondet er sin egen, triste historie.
Omtrent 4500 norske sjÞmenn mistet livet under krigsÄrene.
Det tok mange Ă„r fĂžr man virkelig fikk Ăžynene opp for hvilken innsats disse sjĂžmennene hadde gjort under krigen - og hvilken ydmykende behandling de fikk etter krigen.
OgsÄ Johan ble etter hvert hedret med flere medaljer, som han tok i mot med blandede fÞlelser.
Det tok hele 68 Ă„r, fĂžr krigsseilerne fikk en offisiell unnskyldning fra den norske stat for den behandlingen de ble utsatt for.
For Johan sin del kom denne unnskyldningen for sent, nesten 20 Ă„r etter hans dĂžd.




Om minneteppet

Konkurransen jeg deltok i, hadde "Minnebok" som tema.
Jeg kom pÄ at jeg har bÄde fotoalbum med bilder fra Johans tid som sjÞmann, og et album fullt av postkort, som han kjÞpte i USA under krigen.
Og dermed begynte ideen om et minneteppe Ă„ vokse fram.

I albumene finnes det  ikke spor av krigen.
Tvert imot, det ser ut som om livet til sjÞs var en lang solskinnshistorie. Og jeg tror at det var nettopp slik svigerfaren min klarte Ä leve med alle de vonde minnene: han snakket sjelden om dem til oss, men ganske ofte om alt det spennende han opplevde, bÄde til sjÞs, men mest av alt i Stor-Britannia, USA, Afrika.
Blant de hyggelige historiene, er denne episoden (sitatet er igjen fra historielagets hefte):
"Vi lÄ i tÞrrdokk ved en liten by i nÊrheten av Newcastle og reparerte. Da kom en dag en hurtiggÄende bÄt med engelske marinesoldater. Men ikke bare det! Ombord var kronprins Olav og hans adjutanter! De kom ombord, vi samla oss midtskips. Kronprinsen hilste pÄ hver enkelt av oss. EtterpÄ samtalte han med kapteinen og med mannskapet. Kokken spurte om han ville ha en tallerken ertesuppe. Det var hans mÄte Ä vise hvor glad vi var for besÞket! Det gjorde godt med en slik opplevelse i det barske livet vi hadde."

Jeg hÄper at art quilten min viser bÄde Johan og alle andre norske sjÞmenn som risikerte sitt liv under krigen, den respekten og Êren de fortjener.
Historien til krigsseilerne er preget av umenneskelige prĂžvelser.
Heldigvis opplevde de ogsÄ gode dager.



Litt sytekniske ting om bildet

Havet er laget ved hjelp av "fusing" med Steam-A-Seam, med frihÄndsquilting over hele overflaten (freemotion appliqué).
Bildene er overfÞrt pÄ hvitt stoff med Transfer Artist Paper (TAP), som jeg sÄ har applikert pÄ bildet.
Fuglene er overfÞrt direkte pÄ bakgrunnsstoffet.

PÄ kantene, rundt postkortene og fotoene, er det sydd hundrevis av smÄ glassperler i svart og mÞrkeblÄtt.

Art quiltens stĂžrrelse er bredde 96 cm, hĂžyde 68 cm.
Dette er altsÄ det stÞrste bildet jeg har laget. Og jeg tviler pÄ om jeg kommer til Ä lage noe sÄ stort igjen, sÄ lenge jeg operer med min helt vanlige symaskin. Tungt og tungvint arbeid!