Et nytt lappeteppe

I dag er mitt tredje barn og min yngste sønn, 25 år.
Tankene går tilbake til julen 1992... spenningen var stor; ville vi få et julebarn. Og jeg må innrømme at med to små gutter på fem og to år hjemme, var vi lettet da julaften uten fødsel var vel overstått. Vi hadde nok klart det også - men var selvsagt veldig, veldig fornøyd med en romjulsgutt isteden.

I dag har altså romjulsgutten jubileum.

Og for aller første gang siden -92, er vi ikke sammen på fødselsdagen hans. Han befinner seg nemlig milevis unna, i Bolivia.
Og akkurat det føles veldig vemodig spesielt i dag...

Men uansett: her kommer gratulasjoner og mamma-klemmer og avsløring av selve gaven.
De to eldste har fått hver sitt lappeteppe for noen år siden. Og nå er teppet til kokken vår også klar.
Denne gangen har jeg brukt stoffer med "mat og vin" som tema. Og ett stoff med kart på - for å markere denne unge mannens behov for ekspedisjoner rundt omkring i verden.

Som jeg skrev forrige gang jeg fortalte om lappeteppesying, er ikke tradisjonell lappeteknikk min greie. Litt kjedelig å gjøre det samme om og om igjen. Og fortsatt er det tungt og upraktisk å sy og quilte noe så stort med en vanlig symaskin.
Det er fint å tenke på at det er fire år til neste - og siste - lappeteppe-prosjekt.