Håpet er lysegrønt

"Håpet er lysegrønt"... for litt siden dukket disse ordene opp i hodet mitt. Og med ordene dukket det også opp minner fra 40 år tilbake i tid.
I 1976 flyttet jeg fra Helsinki til Bergen. Da var jeg 15 år og begynte i 9.klasse uten å kunne mer enn et og annet ord på norsk. Svensk hadde jeg lært på den finske skolen, men det var ikke mye til hjelp. Engelsk kunne jeg, så klart, men det ble sjelden brukt av lærerne  - eller medelevene. Her skulle jeg lære norsk raskest mulig - på den tøffeste (men kanskje også den mest effektive?) måten: lytt og lær. Og det gjorde jeg saktens. Men det er nok ikke en gang nødvendig å si, at for en tenåring var dette tøffere saker enn hva en har godt av.
I tillegg kom den doble "kulturkollisjonen". Ikke bare skulle jeg gå på en norsk skole, men i tillegg havnet jeg på en liten, katolsk en. Ikke noe galt i det, men en del annerledes enn andre skoler.
En skulle tro at små forhold og en liten klasse var midt i blinken for en fremmedspråklig elev, men det kan jeg ikke si om klassen jeg havnet i. De hadde nok med seg selv, og var slett ikke interesserte i å bli kjent med en ny elev fra Finland. Heldigvis varte denne ensomme tilværelsen bare i ett år, året etter begynte jeg på videregående og fant gode venner der.

Tilbake til "Håpet er lysegrønt". I 1879 gjorde Alexander Kielland sitt store gjennombrudd med "Novelletter". Og den første av historiene i denne boken er nettopp "Håpet er lysegrønt", som rundt hundre år etterpå havnet i leseboken som ble brukt på skolen min.

I 1999 var det 150 år siden Kielland ble født,
og en jubileumsutstilling i Stavanger Og dit
ville jeg! Dermed tok familien en liten ferietur
dit, og jeg fikk "sett" min store forfatterfavoritt.

Så satt jeg der da, i norsk timen, uten noen spesielle tilrettelegginger. Litt ekstraundervisning i norsk, men ellers ingen særbehandling av en fremmedspråklig, nei! Her skulle jeg prestere i alle fag på lik linje med de andre i klassen.
Og om ikke "Håpet er lysegrønt" var det første jeg leste på norsk, så var det i alle fall blant de aller første norske tekstene jeg måtte finne ut av. Det var ikke mye jeg forsto. På den tiden fantes det ingen norsk-finsk ordbok. Så metoden dette året, og mesteparten av tiden på videregående, var å bruke norsk-engelsk ordbok - og så engelsk-finsk, om nødvendig.

"Du støver!" ropte fetter Hans.
Eeeee... javel?
"Men hvor langt borte han enn lot sine tanker begynne, kom de dog ad de underligste gjenveier tilbake til det forbudne punkt og begynte atter å flagre som fluer om lyset." 
Ok...?

Og slik fortsatte det, den ene setningen verre enn den forrige.
Uheldigvis kom jeg opp i muntlig norsk den våren, etter rundt ni måneder i landet. Jeg hadde nok lært meg en del norsk da, men ikke nok til å håndtere en så pass vanskelig tekst. Jeg kan ikke tro annet enn at sensoren var snill, som ga meg M etter å ha hørt meg i ... selvsagt ... Alexander Kiellands "Håpet er lysegrønt".
Det pussige er, at selv om mitt første møte med Kielland ble noe komplisert, ble jeg etter hvert så glad i hans litteratur, at jeg de neste årene leste alt han hadde skrevet, og skrev til og med min særoppgave på videregående om hans bøker "Gift", "Fortuna" og "Sankt Hans fest".

Da jeg nå kom på "Håpet er lysegrønt", måtte jeg selvsagt lese denne historien igjen. Om du har lyst til å gjøre det samme, finner du den her.

Kielland er genial, elegant og morsom på samme tid, så dette ble et veldig hyggelig gjensyn. Og man lærer alltid noe nytt. Denne gangen ble jeg oppmerksom på at tittelen har med sangen  "Livets farver" å gjøre, et så kalt skillingstrykk, med tekst av Johanne Irgens. Sangens første vers går slik:

"Livet er alltid skjønt, håpet er lysegrønt,
 mismot er stedse grå, gleden er himmelblå."

Så.... etter å ha lest en liten stund, visste jeg at jeg bare måtte sette i gang med en ny art quilt. Denne gangen i grått, lilla  og grønt, grønt, grønt!

Bildets størrelse er bredde 55 1/2 cm, høyde 54 cm.
Bakgrunnen er laget av avlange lapper. Det er frihåndsquilting over hele bakgrunnen.
Håpstreet, eller hva jeg skal kalle det, er laget i flere faser. Selve treet, hjertene og bladene er frihåndsapplikerte. I tillegg har jeg laget blomster av stoff. Jeg har også festet en del grønne glassperler på bildet... og grønne blomsterknapper ... å ja, og litt lysegrønn kroklisse har jeg visst også brukt!

Håpet er lysegrønt