28. april 2016

Inspirert av Latin-Amerika


Noen ganger dukker musikk opp i hodet mitt uten at jeg aner hvor den kommer fra. Ikke at jeg lager egne sanger, slett ikke. Men gamle melodier, som jeg har hĂžrt, likt og nesten glemt. Slik er det vel for de fleste.

Og slik dukket Misa Criolla opp. De langsomme trommeslagene og "mmmmm" fra begynnelsen av verket, surret og gikk i hodet mitt i et par dager. Til slutt var jeg nÞdt til Ä finne ut hva det var for en sang som ikke ville slippe tak. Etter litt sÞking, fant jeg hele verket pÄ Spotify.
Jeg hÞrte og ble betatt ... og det tok ikke lenge fÞr jeg visste at jeg mÄtte sy til musikken.

PÄ nettet fant jeg ogsÄ hele teksten til verket og ble gledelig overrasket over at det fortsatt finnes en del spanskkunnskaper lagret i hukommelsen, nesten fÞrti Är etter min siste spansktime pÄ videregÄende.
Jeg har sendt mange varme tanker til min spansklÊrer den siste tiden, som i tillegg til Ä lÊre oss det grunnleggende i sprÄket, ogsÄ presenterte oss for musikk og annen kultur vi knapt hadde hÞrt om. Slik vekket hun min interesse for blant annet Victor Jara sin poesi og musikk, og ogsÄ for latinamerikansk folkemusikk.
Sammen med denne lĂŠreren, smakte jeg paella for fĂžrste gang. Hun inviterte like godt hele spanskklassen hjem til seg for et lite kurs i spansk kokekunst.
(Her har jeg lyst til Ă„ legge inn en applaus for alle gode og inspirerende lĂŠrere!)

SĂ„... tilbake til Misa Criolla.

Misa Criolla
Misa Criolla (kreolsk messe) ble urfremfÞrt i 1963. Bak dette sang- og musikkverket, sto den argentinske komponisten Ariel Ramirez (1921-2010). Dette skjedde kort tid etter at paven hadde hevet forbudet mot Ä bruke andre sprÄk enn latin i messer.
Verket er bygget opp som en messe, med delene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei. Rytmene, tonesettingen og instrumentene er latinamerikanske. Solistene og koret synger pÄ spansk.

Jeg har hÞrt pÄ mange versjoner av Misa Criolla den siste tiden.
Her kan du hĂžre en av dem.




Det virket noe ambisiĂžst Ă„ sy til et slikt storverk, som Missa Criolla er.

Jeg hadde lyst til Ä ta utgangspunkt i latinamerikansk folkekunst, og merket at jeg egentlig visste veldig lite om den. Jeg satte i gang med research pÄ nettet, og bestilte noen bÞker ogsÄ, for Ä vite litt om hva jeg hadde begitt meg ut pÄ.

Jeg lĂŠrte mye om teknikker jeg aldri hadde hĂžrt om. Og fikk bekreftet det jeg ante: mangfoldet er stort og variasjonene enorme fra region til region. Men en ting har de felles, og det er den fantastiske bruken av sterke farger.
Jeg fant sÄ mye fint pÄ nettet, at jeg til slutt laget en egen mappe pÄ Pinterest, for Ä samle alt ett sted.
Som et resultat av min "undersÞkende journalistisk", oppdaget jeg ogsÄ mye vakker kors-kunst, og laget like godt en egen mappe for kors.

Jeg bestemte meg for Ă„ la fantasien ta meg dit den ville mens Misa Criolla spilte i bakgrunnen.
Tanken var Ä plukke med meg ideer og symbolikk fra folkekunsten og samtidig tilpasse dette til min egen kunst. Jeg hadde virkelig ikke lyst til Ä ende opp med et forsÞk pÄ Ä etterligne den originale kunsten, men heller bli inspirert av den og prÞve samtidig Ä fange opp noe av stemningen i Misa Criolla.

Blant applikasjonene, finner du et kors med inspirasjon fra Mexico, Sagrado CorazĂłn de JesĂșs (Sacred Heart / Jesu hellige hjerte) og en engel med inspirasjon fra Paraguay.
De Þvrige motivene har blitt til av ideer fra forskjellige kilder, mens jeg har tittet i bÞker og lett pÄ nettet.

"Misa Criolla"  er 42,5 cm bred og 58 cm hĂžy.
Det er frihÄndsquiltet over hele overflaten. I tillegg har jeg enkelte steder sydd smÄ glassperler pÄ bildet.

Denne Art Quilten kan kjĂžpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.




 

 

 







3 kommentarer:

  1. Ja det ble et nydelig bilde ut at den musikken.
    eller en nydelig quilt skulle jeg vel heller si.
    Du er utrolig kreativ
    Ha ei velsignet god helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Fantasien lÞp litt lÞpsk her, men jeg er strÄlende fornÞyd med sluttresultatet :)

      Slett
    2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

      Slett