Nå kan jeg omsider vise fram den største art quilten jeg har sydd.
Den var ferdig en gang før jul, men siden jeg skulle delta i Norsk Quilteforbunds (NQF) konkurranse med den, har den vært en hemmelighet fram til nå.Art quilten min fikk ingen premie, men jeg er selv fortsatt veldig fornøyd med det jeg har laget. Og i går kom altså teppet hjem igjen, etter å ha vært utstilt på NQFs årsmøte i Trondheim i mars.
Litt om bakgrunnen
Min svigerfar Johan, var født i 1911, og allerede en voksen mann da krigen brøt ut. Han reiste til sjøs i 1939 og 9.april 1940 befant han seg ved Afrikakysten, på vei til Freetown i Sierra Leone.
Og dermed ble han en av tilsammen rundt 35 000 norske sjømenn, som seilte ute på handelsskip under andre verdenskrigen.
Johan var ute på havet gjennom samtlige krigsår.
Han snakket lite om sine grusomme opplevelser. Men mange års seiling i konvoier, der de befant seg i konstant livsfare, satte sine spor i ham, som i så mange andre. De nattlige marerittene tok aldri slutt.
Dette var noe han selv fortalte i et hefte som det lokale historielaget ga ut 50 år etter krigens slutt:
"De verste opplevelsene for meg var å se menneskene som skrek om hjelp og ikke kunne gjøre noe."
Det er mye bitterhet forbundet med krigsseilernes historie. Mange ble svært dårlig behandlet etter krigen. Skandalen rundt Nortrashipfondet er sin egen, triste historie.
Omtrent 4500 norske sjømenn mistet livet under krigsårene.
Det tok mange år før man virkelig fikk øynene opp for hvilken innsats disse sjømennene hadde gjort under krigen - og hvilken ydmykende behandling de fikk etter krigen.
Også Johan ble etter hvert hedret med flere medaljer, som han tok i mot med blandede følelser.
Det tok hele 68 år, før krigsseilerne fikk en offisiell unnskyldning fra den norske stat for den behandlingen de ble utsatt for.
For Johan sin del kom denne unnskyldningen for sent, nesten 20 år etter hans død.
Om minneteppet
Konkurransen jeg deltok i, hadde "Minnebok" som tema.
Jeg kom på at jeg har både fotoalbum med bilder fra Johans tid som sjømann, og et album fullt av postkort, som han kjøpte i USA under krigen.
Og dermed begynte ideen om et minneteppe å vokse fram.
I albumene finnes det ikke spor av krigen.
Tvert imot, det ser ut som om livet til sjøs var en lang solskinnshistorie. Og jeg tror at det var nettopp slik svigerfaren min klarte å leve med alle de vonde minnene: han snakket sjelden om dem til oss, men ganske ofte om alt det spennende han opplevde, både til sjøs, men mest av alt i Stor-Britannia, USA, Afrika.
Blant de hyggelige historiene, er denne episoden (sitatet er igjen fra historielagets hefte):
"Vi lå i tørrdokk ved en liten by i nærheten av Newcastle og reparerte. Da kom en dag en hurtiggående båt med engelske marinesoldater. Men ikke bare det! Ombord var kronprins Olav og hans adjutanter! De kom ombord, vi samla oss midtskips. Kronprinsen hilste på hver enkelt av oss. Etterpå samtalte han med kapteinen og med mannskapet. Kokken spurte om han ville ha en tallerken ertesuppe. Det var hans måte å vise hvor glad vi var for besøket! Det gjorde godt med en slik opplevelse i det barske livet vi hadde."
Jeg håper at art quilten min viser både Johan og alle andre norske sjømenn som risikerte sitt liv under krigen, den respekten og æren de fortjener.
Historien til krigsseilerne er preget av umenneskelige prøvelser.
Heldigvis opplevde de også gode dager.
Litt sytekniske ting om bildet
Havet er laget ved hjelp av "fusing" med Steam-A-Seam, med frihåndsquilting over hele overflaten (freemotion appliqué).
Bildene er overført på hvitt stoff med Transfer Artist Paper (TAP), som jeg så har applikert på bildet.
Fuglene er overført direkte på bakgrunnsstoffet.
På kantene, rundt postkortene og fotoene, er det sydd hundrevis av små glassperler i svart og mørkeblått.
Art quiltens størrelse er bredde 96 cm, høyde 68 cm.
Dette er altså det største bildet jeg har laget. Og jeg tviler på om jeg kommer til å lage noe så stort igjen, så lenge jeg operer med min helt vanlige symaskin. Tungt og tungvint arbeid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar