Maleriet av den flekkete hanen har hengt på kjøkkenveggen min siden datteren min hadde den med seg fra skolen da hun var ni.
I mange år har jeg "truet" henne med at jeg en dag skulle lage en art quilt av hanen.
I mange år har jeg "truet" henne med at jeg en dag skulle lage en art quilt av hanen.
Datterens reaksjon til mine kunstneriske planer har vært: "Nei, det gjør du ikke!".
Meeeen....
Nå er hun straks tjuefem. I juni avsluttet hun sine mangeårige studier med en mastergrad på Lunds universitet i Sverige. Og dermed fikk jeg både anledning og grunn til å lage en gave til henne.
For litt siden kunne jeg endelig overrekke henne hanebildet.
Jeg var vel litt spent på reaksjonen siden hun alltid har fnyst av mine planer. Men samtidig var jeg nokså trykk på at hun ville sette pris på dette som jo egentlig er vårt felles kunstprosjekt. Og det gjør hun 😀
Jeg var vel litt spent på reaksjonen siden hun alltid har fnyst av mine planer. Men samtidig var jeg nokså trykk på at hun ville sette pris på dette som jo egentlig er vårt felles kunstprosjekt. Og det gjør hun 😀
Til bakgrunnen har jeg brukt noe som jeg egentlig har tenkt på som litt mislykket stoffarging. Men mislykket stoffarging finnes jo egentlig ikke. Fargen ble ikke som tenkt, nei, men det er nettopp det som gjør bakgrunnen spennende. Det var jo dette den legendariske amerikaneren Bob Ross kalte for "happy accidents".
Nå var altså dette stoffet med den litt udefinerbare, duse grønnfargen akkurat hva jeg trengte.
For å gi litt mer liv til bakgrunnen, skar jeg stoffet opp i mindre biter og sydde dem sammen igjen.
For å gi litt mer liv til bakgrunnen, skar jeg stoffet opp i mindre biter og sydde dem sammen igjen.
Jeg begynte med å frihåndsquilte med maskinen og sydde streker som kunne minne om penselstrøk.
Ganske fort oppdaget jeg at jeg var nødt til å ta en avgjørelse om hvordan hanen skulle se ut før jeg kunne fortsette med quiltingen.
Ganske fort oppdaget jeg at jeg var nødt til å ta en avgjørelse om hvordan hanen skulle se ut før jeg kunne fortsette med quiltingen.
En liten stund hadde jeg planer om å "lage en Picasso" av alle delene til hanen - men kom på bedre tanker etter å ha lagt fram denne ideen til en art quilt-gruppe på Facebook.
Jeg fulgte de gode rådene jeg fikk og laget en "kopi" av det originale maleriet.
Jeg fulgte de gode rådene jeg fikk og laget en "kopi" av det originale maleriet.
Da jeg så frihåndsapplikerte flekkene oppå dette, ble overflaten straks mer spennende.
Etterpå fortsatte jeg med litt mer maskinquilting.
Men mest av alt med masse håndsøm. Jeg hadde tenkt å brodere bare litt, men etter hvert så jeg at jo mer håndbroderi jeg tilføyde bildet, jo finere ble overflaten.
Til broderingen har jeg brukt både mouliné-, perle- og ullbroderigarn. Det sistnevnte er faktisk rester fra den gangen min svigermor fikk sydd seg sin Bergensbunad i begynnelsen av 90-tallet. Den bunaden er det min datter som har arvet, så dette er en fin, liten detalj som har sin helt egen betydning for henne.
Men mest av alt med masse håndsøm. Jeg hadde tenkt å brodere bare litt, men etter hvert så jeg at jo mer håndbroderi jeg tilføyde bildet, jo finere ble overflaten.
Til broderingen har jeg brukt både mouliné-, perle- og ullbroderigarn. Det sistnevnte er faktisk rester fra den gangen min svigermor fikk sydd seg sin Bergensbunad i begynnelsen av 90-tallet. Den bunaden er det min datter som har arvet, så dette er en fin, liten detalj som har sin helt egen betydning for henne.
Det gikk en del timer til dette lille bildet på 30x40 cm.
Her er det stor kjærlighet i hvert sting 💓
Her er det stor kjærlighet i hvert sting 💓
Jeg har limt art quilten oppå en ferdig montert kanvas som jeg først malte med turkis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar